Reverse Charge

Reverse Charge, på tysk Steuerschuldnerschaft des Leistungsempfängers, er en ordning for merverdiavgift der ikke den næringsdrivende som leverer tjenesten, men den næringsdrivende mottakeren er ansvarlig for og betaler inn avgiften. Ordningen brukes først og fremst ved tjenester mellom virksomheter i forskjellige land.

Slik ser det ut ved en utenlandsbooking

La oss anta at et studio fra et annet EU-land booker deg til en opptaksdag. Ved tjenester mellom virksomheter anses tjenesten som hovedregel levert der oppdragsgiveren holder til. Da skal det ikke beregnes tysk merverdiavgift. Du sender en faktura med nettobeløpet, og studioet beregner og betaler selv avgiften i sitt eget land.

På fakturaen oppgir du i tillegg ditt eget merverdiavgiftsnummer, oppdragsgiverens nummer og en merknad om at mottakeren er ansvarlig for merverdiavgiften. Hvis merknaden mangler, eller du likevel beregner tysk avgift, er fakturaen feil. De øvrige obligatoriske opplysningene på en faktura gjelder uendret.

Det avtalte honoraret endres ikke av dette: Nettobeløpet er det som utbetales. Det er bare viktig at gaget fra starten av er avtalt som et nettobeløp. Ellers kan det oppstå uenighet ved avregningen om hvorvidt beløpet skulle inkludere en avgift som nå ikke skal beregnes.

For oppdragsgivere utenfor EU er grunnprinsippet lignende, men formalitetene er annerledes. Det er best å få bekreftet én gang hvilken merknad som skal stå på fakturaen, og deretter bruke en fast mal.

Den motsatte retningen

Reverse Charge gjelder også når du er kunde. Hvis du kjøper tjenester fra virksomheter i utlandet, for eksempel et programvareabonnement, annonser eller bilderedigering, beregner leverandøren ofte ingen merverdiavgift. Da er du selv ansvarlig for den norske avgiften på dette kjøpet og må rapportere den.

Ved ordinær avgiftsplikt er dette som regel et nullsumspill, fordi du samtidig kan trekke den samme avgiften fra som inngående merverdiavgift. Det er annerledes ved ordningen for små næringsdrivende: Små næringsdrivende er også ansvarlige for avgiften på slike kjøp, men kan ikke trekke den fra som inngående merverdiavgift. Avgiften blir da en reell kostnad, og det er likevel nødvendig å rapportere den til skattekontoret. Dette overrasker mange som har valgt ordningen for små næringsdrivende nettopp fordi den innebærer lite administrasjon.

Plattformer som særtilfelle

For fanplattformer og webkamera-tilbydere med sete i utlandet avhenger vurderingen av avtale- og forretningsmodellen. Noen plattformer regnes selv som selgere til fansen og kjøper tjenesten din, mens andre bare opptrer som formidlere. Dette avgjør om og hvordan Reverse Charge gjelder. Plattformens bruksvilkår og avregninger gir holdepunkter, men kan ikke erstatte en konkret vurdering.

Sjekkliste for den første utenlandsfakturaen

• sjekk oppdragsgiverens nummer før du sender den første utenlandsfakturaen
• opprett en egen fakturamal for Reverse Charge
• samle utenlandske kjøp uten avgift separat
• avklar eventuelle ekstra rapporteringsplikter for grensekryssende tjenester

En oversikt over skattepliktene i starten finner du i artikkelen Selvstendig som skuespiller: virksomhet, skatt og fakturaer.

Denne oppføringen forklarer ordningen og erstatter ikke skatterådgivning. Særlig når det gjelder utlandet, lønner det seg å få en faglig vurdering én gang.