Syv myter om pornoproduksjoner – faktasjekket

Nesten alt som fortelles om pornoproduksjoner, stammer fra det ferdige produktet. Det er nærliggende og likevel misvisende, for en film viser tjue minutter av tolv timers arbeid, og de elleve timene og førti minuttene som er klippet bort, er den delen som er viktig for deg. De følgende syv antakelsene møter vi jevnlig i intervjuer med søkere. Her holdes hver av dem opp mot praksis, med det som kan dokumenteres, og med det som forblir åpent. Der svaret er ubehagelig, står det likevel der.

Myte 1: «Alle på settet er konstant opphisset»

En innspillingsdag er arbeid, og arbeid føles som arbeid. Mellom opptakene flyttes lys, lyden kontrolleres, perspektivet endres og kontinuiteten sjekkes. Det snakkes, drikkes og ses på mobilen. Grunnstemningen på et velfungerende sett er konsentrert og vennlig, ikke seksuelt ladet.

Dette får en viktig konsekvens for deg: Det forventes ikke at du skal være konstant opphisset. Det forventes at du følger instrukser, holder posisjoner og overholder avtalene. Kroppslige reaksjoner kommer og går, det er kjent, og et erfarent team planlegger med det.

Det er ingen hemmelighet hvor myten kommer fra. Den ferdige videoen viser nøyaktig de minuttene der noe skjer, og klipper bort timene der kabler legges og blendere justeres. Den som trekker konklusjoner om arbeidsprosessen ut fra resultatet, får uunngåelig et feilaktig bilde.

Myte 2: «Alt spilles inn i én sammenhengende tagning»

Det spilles inn i korte avsnitt. Den samme handlingen blir til gjennom flere takes, fra ulike vinkler, med posisjonsendringer som tjener bildet og ikke følelsen. Mellom disse korrigeres belysningen fordi en skygge faller feil, eller det tas på nytt fordi en lyd utenfra kom med på lydsporet.

I tillegg spilles det ikke inn i den rekkefølgen scenen senere vises i. Det som følger umiddelbart etter hverandre i den ferdige videoen, kan ligge flere timer fra hverandre på settet, fordi det som krever samme lyssetting, spilles inn samlet.

For de involverte betyr det at det stoppes og tas opp igjen, ofte midt i en bevegelse. Det er punktet som overrasker nybegynnere mest, fordi det ferdige resultatet ikke viser noe av disse kuttene. Hva dette innebærer for håndverket ditt, står i innlegget vårt om arbeidet rundt casting og innspillingsdag.

Myte 3: «Den som spiller inn én gang, er bundet for alltid»

Det ærlige svaret er: delvis riktig, men likevel misforstått. Det er riktig at publisert materiale blir værende. Det som har vært på nettet, kan ha blitt kopiert, og en sletting hos avtaleparten fjerner ikke fremmede kopier. Den som fremstiller det annerledes, lover noe han eller hun ikke kan holde.

Feil er konklusjonen mange trekker av dette. Selve virksomheten er ingen enveiskjørt vei. Folk spiller inn i to år og slutter så, fortsetter ved siden av annen jobb eller bytter helt. Det du kan påvirke, er omfanget av bruksrettighetene du gir: tidsrom, område og kanaler. Denne avgjørelsen tas før den første innspillingen og ikke etterpå, og den er viktigere enn spørsmålet om du i det hele tatt spiller inn.

Myte 4: «Man må være med på alt»

Nei. Ja-nei-kanskje-listen er en del av kontrakten, ikke en høflig intensjonserklæring. Det som er utelukket der, skal ikke kreves, heller ikke mot et tillegg og heller ikke med argumentet om at alle andre gjør det.

I tillegg har du rett til å avbryte når som helst, også ved noe du tidligere har samtykket til. Samtykke er ikke noe man gir én gang om morgenen, og som så gjelder hele dagen. Før innspillingen starter, fastsettes det hvem som er kontaktpersonen din, og hvilket ord som stopper innspillingen umiddelbart. Et nei får ingen konsekvenser for det avtalte honoraret. Hvordan disse reglene er organisert hos oss, står under Sikkerhet på filmsettet.

Myten holder seg fordi den er tenkt fra feil side. Man forestiller seg at det oppstår et forventningspress på settet som man er prisgitt. I virkeligheten er det omvendt: En produksjon planlegger ut fra det som er avtalt, fordi alt annet koster tid og penger. Listen din er like nyttig for planleggingen som for deg.

Myte 5: «Det finnes ingen regler i bransjen»

Det finnes snarere flere regler enn på mange andre områder, men de er bare usynlige utad. Tre eksempler som gjelder hver innspillingsdag.

• Kondomplikt. Ved vaginalt og analt samleie gjelder den uten unntak og uavhengig av om alle involverte legger frem aktuelle tester.
• Testplikt. Det skal dokumenteres et STI-panel som på innspillingsdagen ikke er eldre enn 14 til 30 dager. Produksjonen dekker kostnadene.
• Dokumentasjonsplikt. Uten dokumentert aldersbevis med nasjonalt ID-kort eller pass kan materialet ikke publiseres. Derfor kontrolleres og kopieres legitimasjonen på settet, og derfor er førerkort ikke tilstrekkelig.

Der disse reglene mangler, er det ikke et tegn på frihet, men på uprofesjonalitet. En produksjon som omgår dem, risikerer både sin egen mulighet til å utnytte materialet og din sikkerhet.

Myte 6: «Alle bruker rusmidler»

Ikke på seriøse sett. Grunnen er mindre moral enn rettslig gyldighet: Et samtykke som gis under påvirkning av alkohol eller rusmidler, er ikke holdbart, og dermed mangler grunnlaget for at det kan spilles inn. Produksjoner som ønsker å arbeide forutsigbart, har ingen interesse av det.

Det som følger av dette for deg, er viktigere enn selve korrigeringen. Et sett der alkohol eller andre stoffer går rundt, er et varselsignal, uavhengig av hvor avslappet stemningen virker. Som regel mangler også andre ting der: klare avtaler, dokumenter, pauser og kontaktpersoner. I denne situasjonen gjelder: avbryt, gå, meld fra. Det finnes ingen pålitelige tall for utbredelsen av rusmiddelbruk i den tyske bransjen, og vi finner ikke på noen.

Myte 7: «En innspillingsdag gir mye penger for lite innsats»

Dagsatsene er gode. En videoproduksjon ligger på mellom 400 og 1 200 euro per innspillingsdag, en fotoproduksjon på mellom 250 og 600 euro, og en eventoppdrag uten seksuelle handlinger på mellom 200 og 500 euro. Dette er delen som stemmer.

Den andre delen: En innspillingsdag betyr ofte ti til tolv timer når reise, forberedelser, ventetid og etterarbeid tas med. Fra dette trekkes reiseutgifter, forberedelser og tester, og som selvstendig næringsdrivende skal overskuddet beskattes. Utbetaling skjer innen 14 dager via bankoverføring, ikke på settet.

Fremfor alt er oppdragsmengden uregelmessig. Den som er ny, spiller sjelden inn ofte de første månedene, og en dagsats multiplisert med et ønsket antall innspillingsdager blir ingen årsinntekt. Hvordan regnestykket ser realistisk ut, har vi skrevet ned i Hva tjener en skuespillerinne.

Merk: Dette innlegget gir generell informasjon og erstatter ikke juridisk, skattemessig eller medisinsk rådgivning.