Underlisens

En underlisens er en lisens som ikke gis av den opprinnelige rettighetshaveren, men av noen som selv bare har fått en lisens. For utøvere er dette grunnen til at opptak fra en innspilling dukker opp hos tilbydere de aldri har hatt en avtale med.

Hvordan kjeden oppstår

I begynnelsen står avtalen din med produksjonen. I den gir du produksjonen bruksrettigheter til fremføringen din. Hvis avtalen tillater underlisenser, kan produksjonen gi en distributør rett til å selge scenen, og distributøren kan på sin side gi portaler rett til å vise den. Hvert trinn har sin egen avtale, og ingen av dem har underskriften din.

Underlisensen er dermed verktøyet som i det hele tatt gjør sekundær utnyttelse mulig. Uten den kunne produksjonen bare utnytte materialet selv, altså på egne sider eller gjennom en egen distributør.

Hva loven krever

Etter tysk opphavsrett kan en bruksrett som hovedregel bare gis videre eller deles opp gjennom underlisenser med samtykke fra den opprinnelige rettighetshaveren. I praksis gis dette samtykket samtidig i avtalen, vanligvis i en kort formulering som «inkludert retten til videreoverføring og underlisensiering». Hvis denne setningen står i avtalen, er spørsmålet avgjort.

To følger er viktige. For det første består underlisenser som først er gitt på gyldig måte, ofte også når forholdet mellom deg og produksjonen senere tar slutt. For det andre er produksjonen alltid den første du bør kontakte ved problemer, fordi det bare er den som kjenner og kan påvirke avtalene med lisenshaverne sine.

Hvorfor det er vanskelig å hente tilbake materialet

Jo flere trinn en lisenskjede har, desto vanskeligere blir enhver senere endring. Selv om du avtaler en sletting med produksjonen, må alle lisenshaverne og partnerne deres være med på det. Hvis de holder til i utlandet, går det sakte og blir usikkert. Hva som realistisk kan oppnås, beskrives i artikkelen Sletting og tilbakekalling etter innspillingen.

Ulovlige kopier må skilles fra underlisenser. Den som laster opp en scene uten lisens, krenker rettighetene, og produksjonen kan som rettighetshaver gå til sak mot dette. Det har ingenting med lisenskjeder å gjøre, selv om resultatet på nettet ser likt ut. For deg er det likevel nyttig å skille mellom de to: Mot en piratkopi hjelper det å sende inn en melding via produksjonen, mens du mot en lovlig lisenshaver bare kan gå videre med en avtale med produksjonen.

Spørsmål om klausulen om videreoverføring

• Tillater avtalen underlisenser i det hele tatt, og til hvem?
• Er videreoverføringen begrenset til bestemte områder eller distribusjonskanaler?
• Må lisenshaverne overholde de samme kravene, for eksempel når det gjelder artistnavn eller geoblokkering?
• Informerer produksjonen deg når materialet går videre til nye partnere?

Ingen vil love deg en fullstendig liste over alle fremtidige lisenshavere. En begrensning til navngitte distribusjonskanaler eller en plikt til å videreføre kravene dine til hver lisenshaver er derimot et realistisk forhandlingspunkt. Denne oppføringen forklarer begrepet og erstatter ikke juridisk rådgivning.