Bygg opp et sedcard: hva som skal med, hva som ikke skal med, og når det må fornyes

Sedcardet er arket en produksjon har foran seg når den skal ta en beslutning om besetningen. Det er ikke et søknadsdokument og ikke en portefølje, men et arbeidsverktøy: artistnavn, harde fakta, tre til fem bilder, kontakt via agenturet. Som erotisk modell trenger du ikke et sedcard for å begynne hos oss — søknaden foregår uten. Du trenger det i det øyeblikket vi foreslår deg for produksjoner. Hva som skal med, hva som absolutt ikke skal med, og når det må fornyes, står her.

Sedcard og søknadsbilder er to forskjellige ting

Søknadsbildene er for oss. Tre mobilbilder i dagslys, uredigerte, slik at vi kan vurdere om vi skal invitere deg. De sendes ikke til noen andre, publiseres ikke, og de kan gjerne være uspektakulære. Hvilke bilder vi trenger, og hva de i praksis ofte feiler på, står i innlegget om søknadsbilder som fungerer.

Sedcardet er utadrettet. Det sendes til en konkret produksjon for en konkret forespørsel, etter at du har samtykket. Formålet er ikke å vurdere deg som person, men å ta en beslutning om besetningen: Passer denne skuespilleren til rollen, datoen og budsjettet?

Det følger av dette at søknadsbilder ikke blir til et sedcard, og at sedcardet ikke er en forutsetning for søknaden. Den som blander de to, sender enten for mye for tidlig eller for lite for sent.

Dette skal stå på sedcardet

• Artistnavn. Bare det. Det står øverst og er navnet alt foregår under.
• Kroppsdata. Høyde, klesstørrelse, mål og skostørrelse. Disse opplysningene avgjør kostyme og garderobe, derfor må de være korrekte og ikke smigrende.
• Hårfarge og hårlengde, øyenfarge. Besetninger skjer ofte ut fra slike kjennetegn, fordi en scene allerede har besatte roller.
• Språk med nivå. Viktig overalt der det snakkes. «Flytende engelsk» er en opplysning, «engelsk» er det ikke.
• Region og reisevillighet. Bostedsregion, omkrets og om overnattinger er mulig. Ved siden av datoen er dette den vanligste grunnen til at en forespørsel ikke blir noe av.
• Påfallende kjennetegn. Tatoveringer, piercinger og arr — med opplysning om de kan dekkes til. Produksjoner trenger dette for bildekontinuiteten, ikke for å vurdere deg.
• Ferdigheter som hører til arbeidet. Dans, sport, førerkort og erfaring foran kamera. Bare det du faktisk kan, fordi det blir tatt i bruk på opptaksdagen.
• Kontakt via agenturet. Én adresse, vår. Alt annet skal ikke stå der.
• Tre til fem bilder. Mer om dette nedenfor.

Oppsettet er ikke tilfeldig. Øverst står artistnavnet og det sterkeste bildet, under kommer opplysningene som avgjør en forespørsel: region, tilgjengelighet og mål. Et sedcard blir skannet på ti sekunder og ikke lest — det som står nederst, blir ofte ikke sett i det hele tatt.

Dette skal ikke stå der

Sedcardet videresendes, sendes videre i e-poster og skrives av og til ut. Alt som står der, forlater din kontroll. Derfor skal dette holdes utenfor: privatadresse, borgerlig navn, telefonnummer og privat e-postadresse, private profiler på sosiale nettverk.

Heller ikke dette skal stå der: priser. Et tall på kortet er et tilbud du må måles etter, og det avskjærer enhver forhandling før den begynner. Honorarer avtales per forespørsel.

Og ingen eksplisitte opptak. Et sedcard må kunne vises i enhver sammenheng — på skjermen i et produksjonskontor, som et vedlegg i en e-post eller utskrevet på et bord. Eksplisitt materiale har ingen funksjon her som et godt undertøybilde ikke også oppfyller, og det begrenser hvem kortet kan vises til. At du er myndig, dokumenteres uansett ikke gjennom kortet, men gjennom legitimasjonen.

Utvalget av bilder

Tre til fem bilder, ikke flere. Hvert ekstra bilde gjør utvalget mindre tydelig, og ingen ser på femten bilder. Dette bør bildene dekke:

1. Et tydelig portrett. Godt lys, blikk inn i kameraet, håret bort fra ansiktet. Dette er bildet beslutningen som regel avhenger av.
2. Et bilde i helfigur. Påkledd eller i undertøy, med synlige proporsjoner og hele kroppen i bildet.
3. Et hverdagsbilde. Gateklær, naturlig uttrykk. Det viser hvordan du virker utenfor en iscenesettelse, og det trenger produksjoner oftere enn man skulle tro.
4. Et iscenesatt bilde. Undertøy, boudoir eller low-key. Her kan du gjerne være kreativ.
5. Eventuelt et bilde med et annet uttrykk. Latter, alvor eller bevegelse. Det viser spennvidde.

For alle gjelder dette: Det må være tydelig at det er samme person, bildene må være aktuelle, oppløsningen må være brukbar, og det skal ikke være filter eller kraftig retusjering. En produksjon som booker et redigert bilde og får et annet menneske, tar diskusjonen på opptaksdagen — og den diskusjonen må du ta, ikke bilderedigereren.

Hvorfor aktualitet er mer verdifullt enn perfeksjon

Et sedcard med to år gamle bilder gjør mer skade enn nytte. Det skaper en forventning som ikke innfris på settet, og irritasjonen over dette rammer både deg og oss. Neste gang spør denne produksjonen noen andre.

Perfeksjon er uansett feil mål her. Et sedcard skal ikke imponere, men gjøre en beslutning mulig. Et bilde som viser deg annerledes enn du ser ut på opptaksdagen, forhindrer nettopp denne beslutningen — det utsetter den bare til det øyeblikket alle allerede er på plass.

Mobilbilder fra forrige uke, tatt i godt vinduslys, er bedre til dette formålet enn en studioproduksjon fra i forgårs. Det betyr også at du ikke trenger å bruke penger på en fotografering før du har blitt booket. Den som selger deg en kostnadsbelagt «profesjonell sedcard-opprettelse» som en forutsetning, selger deg ikke noe som helst — dette mønsteret står øverst blant de useriøse tilbudene.

Når du fornyer det

Det finnes fire tilfeller der kortet umiddelbart er utdatert: hårfargen eller hårlengden er tydelig endret, nye tatoveringer eller piercinger, tydelig vektendring, flytting eller endret reisevillighet. I tillegg kommer nye språk og ferdigheter du faktisk kan bruke.

Uavhengig av dette: Ta et nytt sett bilder én gang i året, også når ingenting har endret seg. Ansikter forandrer seg i små detaljer, og ett år er grensen der det begynner å bli merkbart.

Hvem som får se det

Teknisk sett er kortet en fil og ikke et trykksak: en PDF i en størrelse som passer i alle e-postvedlegg, samt enkeltbildene i full oppløsning i tilfelle en produksjon trenger dem. Ingen krever mer, og den som vil selge deg en designpakke for dette, selger et problem som ikke finnes.

Vi sender sedcardet til en produksjon når det finnes en konkret forespørsel og du har samtykket. Ikke til distribusjonslister, ikke til databaser, ikke til andre agenturer. En e-post fra deg er nok til å endre eller trekke det tilbake — men det som allerede ligger i en innboks, kan ingen hente tilbake, og det er den egentlige grunnen til listen ovenfor. Hvilke produksjonstyper som finnes, og hva de ulike typene krever, står under Produksjoner. Begrepene rundt sedcard og besetning forklares i bransjeleksikonet.