Dine grenser først: Ja-nei-kanskje-listen før første innspilling

Det er forskjell på «Dette ville jeg ikke gjort» og en liste som ligger på bordet før innspillingen begynner, og som alle har lest. Forskjellen avgjør om grensen din holder i tvilstilfeller. Å fastsette grenser før en pornoinnspilling betyr ikke å huske noen røde linjer, men å skrive dem ned slik at en produksjonsleder du ikke kjenner, forstår dem uten å måtte spørre. Det er nettopp dette Ja-nei-kanskje-listen gjør: Den forvandler en følelse til et arbeidsdokument. Her står det hvordan du setter den opp, hvor konkret den må være, hvordan den brukes på settet, og hvordan du endrer den senere.

Hvorfor muntlige avtaler ikke er nok

På settet er det bråkete, det improviseres, og folk kommer til som ikke var med i forhåndssamtalen. Det du sa til regissøren om morgenen, vet ikke kameramannen om på ettermiddagen. En skriftlig liste løser dette problemet fordi den eksisterer uavhengig av hvem som lytter akkurat da.

Den andre grunnen er viktigere: Det er vanskeligere å si nei i situasjonen enn på forhånd. Den som står i et rom fullt av mennesker som venter, mens utstyret går og tiden er knapp, sier lettere ja enn ved kjøkkenbordet. Listen flytter avgjørelsen til kjøkkenbordet — til et sted der ingen venter og ingenting står stille.

I tillegg kommer en effekt mange ikke forventer: En søknad med tydelige grenser er lettere å bemanne enn en som lar alt stå åpent. Produksjoner planlegger ut fra opplysninger, ikke antakelser. Den som skriver hva som ikke skal skje, får ikke færre forespørsler, men mer passende forespørsler.

De tre kolonnene

Ja — dette gjør du uten at noen trenger å spørre. Det står i listen slik at produksjonen kan planlegge. Denne kolonnen er ikke en forpliktelse for all fremtid, men en opplysning om hvordan det er i dag.

Kanskje — kan være aktuelt, men bare etter avklaring, med de riktige personene og på bestemte vilkår. Denne kolonnen er den viktigste, fordi den viser hva som må diskuteres i stedet for å tas for gitt. Skriv betingelsen ved siden av: «bare med X», «bare hvis det er avtalt på forhånd», «bare uten ansikt». Et kanskje uten betingelse er verdiløst på settet, fordi det der blir lest som «det går sikkert».

Nei — skal ikke skje. Uten begrunnelse, uten diskusjon. Et nei i denne kolonnen skal ikke forhandles på nytt på settet, og det skal heller ikke kunne endres mot et ekstra honorar. Hvis noen tilbyr mer penger for en handling som er utelukket, er det ikke et bedre tilbud, men et varselsignal.

Hva som skal stå i den

Tenk i kategorier, ikke i enkelttilfeller. Denne inndelingen har vist seg å fungere godt:

• Handlinger: Hva skal skje, og hva skal ikke skje. Vær så konkret som mulig — «ingenting grovt» er ikke en brukbar opplysning.
• Personer: Hvem filmer du med, og hvem filmer du ikke med. Kjønn, antall og konkrete navn.
• Synlighet: Ansikt ja eller nei, om tatoveringer og føflekker kan synes, og om omgivelser som kan identifisere deg, er synlige.
• Kropp: Områder som ikke skal berøres eller vises. Også det som virker ubetydelig, hører hjemme her.
• Språk: Hva som kan sies, og hva som ikke kan sies. Bestemte tiltaleformer er et klart nei for noen — det er en legitim grense.
• Utnyttelse: Hvilke kanaler, hvilken periode og hvilket område. Dette hører hjemme i avtalen, men også her fordi det er den samme avgjørelsen. Hva som reguleres i detalj, står i innlegget om bruksrettigheter.

Hvor konkret er konkret nok?

Testen er enkel: Kan en person som ikke kjenner deg, ut fra opplysningen forstå hva vedkommende har lov til å gjøre, og hva vedkommende ikke har lov til å gjøre? «Ingen kvelning» er konkret. «Ingenting som gjør vondt» er det ikke, fordi din og min forestilling om det kan være forskjellig. Overalt der smerte, fastholding eller ydmykelse berøres, lønner det seg å nevne enkelttilfellet i stedet for å lage en samle kategori.

Det er like nyttig å gå motsatt vei. En kort liste over det som uttrykkelig ikke skal skje — i bransjen kalt No-List — er ofte mer nyttig for bemanningen enn tre sider med ja. Den hindrer at du blir foreslått til en forespørsel som ikke passer fra starten av.

Slik brukes den på settet

Før innspillingen begynner, går produksjonsledelsen gjennom listen med deg — høyt og foran alle som deltar. Det fastsettes hvem som er kontaktpersonen din dersom noe ikke passer. Og det avtales et ord som stanser innspillingen umiddelbart.

Et Safeword er ikke noe dramatisk. Det er et verktøy, akkurat som «kutt». Den som bruker det, trenger ikke forklare hvorfor. Hva som skjer etterpå, hvem som setter innspillingen i gang igjen, og hvordan den tapte tiden håndteres, beskrives i innlegget om avbrudd på settet.

Hos oss er listen en del av avtalen. Den har dermed ikke status som en forespørsel, men som en avtale: Det som er utelukket der, skal ikke etterspørres. Hvilke regler som i tillegg gjelder for hver innspilling — kondomplikt, testfrister, minst tre personer under castingen — står på siden om sikkerhet på filmsettet.

Samtykke gjelder ikke hele dagen

Samtykke er ikke noe man gir én gang om morgenen, og som deretter gjelder til arbeidsdagen er slutt. Det er situasjonsbetinget og kan trekkes tilbake når som helst, også midt i en scene, selv om den samme handlingen var grei to timer tidligere.

I praksis betyr det at listen er den nedre grensen for valgfriheten din, ikke den øvre. Den fastsetter hva det ikke lenger er nødvendig å diskutere. Den tar ikke fra deg retten til likevel å si nei den dagen — og et ja i listen er ikke et argument mot et nei på settet.

Hvis en grense likevel er blitt overskredet, er listen dokumentet som kan brukes til å dokumentere hendelsen. Hvordan det går videre, hvilke rapporteringsveier som finnes, og hva dette betyr for produksjonen, står i innlegget om veien videre.

Listen kan endres

I begge retninger. Etter den tredje innspillingen vet du bedre hva som passer for deg — da kan noe flyttes fra «Kanskje» til «Ja». På samme måte kan noe flyttes fra «Ja» til «Nei» fordi det føltes annerledes enn du hadde trodd. Det er normalt og krever ingen begrunnelse.

Den endres mellom innspillingene, ikke under en innspilling. En uformell e-post til oss er nok; den nye versjonen gjelder fra neste forespørsel. For en løpende avtale er det avgjørende hva som forelå da avtalen ble inngått — derfor lønner det seg å lese gjennom listen én gang før hver aksept, i stedet for å fylle den ut én gang og så glemme den.

Det som ikke skjer, er at noen på settet forsøker å flytte en grense fordi scenen angivelig ikke fungerer ellers. En produksjon som ser annerledes på dette, er en produksjon vi ikke formidler til.

Mal

Etter søknaden sender vi deg en mal med rundt 60 ferdig formulerte punkter du kan krysse av for. Du fyller den ut i ro og mak hjemme, ikke under samtalen. Punkter du ennå ikke vet svaret på, kan du la stå åpne — åpent er et ærligere svar enn et forsiktig ja som du ikke ønsker å stå for på settet.

Den sendes ikke til andre enn produksjonen du faktisk filmer med. Ikke til et kartotek, ikke til andre agenturer og ikke som visningseksemplar til interesserte. Hvis du trekker deg, slettes den sammen med de øvrige opplysningene dine.